Forfatterarkiv: Ole Røed

Grenland, en vital region

På oppdrag fra Grenlandsrådet, utredet Agenda Kaupang i 2015 ulemper og fordeler ved sammenslåing.

Tidligere fylkesmann Kari Nordheim-Larsen så i 2016 for seg to kommuner i Grenland. Siljan, Kien, Porsgrunn og Bamble i den ene og Kragerø, Drangedal i den andre. Et av argumentene var at både Siljan og Drangedal vær for små til å kunne levere spesialiserte og kompetansekrevende tjenester i egen regi.

I juli 2017 publiserte Kommunal rapport en meningsmåling hvor 58% av innbyggerne var positive til sammenslåing, mens 55% i Porsgrunn var negative.

Hvis vi ser til Vestfold, så var det 26 kommuner i 1963. I dag er det 6.

Hovedregelen bør være frivillig sammenslåing.

Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan inngår i samme bolig- og arbeidsmarkedsregion med omfattende pendling og tettstedoppslitting.
Planlegging og utvikling har behov for kommuneoverskridende perspektiver.

En kommune på 120 000 innbyggere er stor nok til å kunne overta ansvaret for kollektivtransport og fylkesveier. En storkommune kan utvikle større fagmiljøer, redusere sårbarhet og ivareta spesialkompetanse.

Innen tjenesteproduksjon vil en storkommune kunne gi stordriftsfordeler. Stedbundne tjenester som utdanning, pleie- og omsorg vil ikke nødvendigvis berøres av sammenslåing.

Når det gjelder myndighetsutøving, er det ofte pekt på at det ikke er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere og innbyggere. På motsatt side, kan en storkommune medføre at det blir større avstand til kommuneadministrasjonen. Størst blir endringene for de minste kommunene.

Kanskje må det innføres nærdemokratiske ordninger som kompensasjon for mindre påvirkingsmuligheter. En fare er at småsteder får mindre oppmerksomhet.

Økonomisk er det usikkert hvilke konsekvenser en sammenslåing får.
Det blir stordriftsfordeler og kostnadsreduksjoner i tjenesteproduksjon, men inntektsendringer er avhengig av skatte- og avgiftsnivå som er i kontinuerlig endring.

Ingen liker bompenger. Motstanden øker, folk er i opprør. Løsningen er veiprising (kilometeravgift).

Du får en databrikke i bilen din og betaler en avgift etter hvor langt du har kjørt innenfor den sonen som er avgiftsbelagt. Analyser (Byutredning Grenland) viser at veiprising vil ha den ønskede effekt for å nå målet om 0-vekst i personbiltrafikken. For å oppnå samme effekt med bompenger, må disse kanskje dobles i forhold til dagens priser, og det tror jeg ikke at vil folk vil akseptere.

Sosial rettferdighet er viktig. Bomstasjoner vil, uansett hvor de plasseres, aldri bli likt fordelt. I tillegg er det en form for flat beskatning som rammer hardest for de som har dårlig økonomi. En avgift etter hvor langt man kjører, for eksempel innenfor bybåndet, vil fjerne denne ulikheten, være enklere å administrere og hindre unødig trafikk på omveier, som ikke er bygd for det, for å komme dit folk skal.

Bypakke Grenland fase 1 ble vedtatt i Stortinget 18. juni 2015. Stortingsprop. 134S beskriver hvordan denne skal finansieres. 1,36 milliarder skal finansieres med bompenger. Det er detaljerte bestemmelser om antennepunkter, rushtidsavgift og takster. Det gis åpning for kortere innkrevingstid forutsatt lavere kostnader eller at finansieringen er fullført.

Dagens belønningsavtale gjelder ut 2020. Belønningsavtale har Grenland hatt siden 2013, fornyet i 2017 for 4 år. Hensikten er å få tilført årlige statlige midler dersom nullvekst-målet oppnås. Derfor blir det helt feil når formannskapet nå vedtar å fjerne antennepunktet i Hesselberggate som et forhandlingsmandat for en mulig byvekstavtale.

Det blir feil fordi garantien for nullvekst står i fare, og det blir feil fordi det medfører at andre områder (les: Porsgrunn) må betale en større andel. Det er også feil, fordi det, slik jeg forstår det, krever en ny stortingsproposisjon, innstilling og vedtak.

Som Vardens sjefsredaktør Tom Erik Thorsen påpeker, så er det ikke føste gang at Skien snubler i innspurten. Forrige gang var i 2007 når Veipakke Grenland skulle avgjøres. Er det en tilfeldighet at det skjer i valgår?

Nå skal det både administrativt og politisk utredes så mange punkter i forhandlingsmandatet at det kommer ikke til bystyret før valget. Konsekvensen kan være at man mister de ekstra midlene som en byvekstavtale ville utløst, inntil videre.

Når kan så bommene fjernes? Teknisk er løsningen klar allerede nå. I Oregon i USA er et lignende system tatt i bruk. I Nederland er pilottesting i gang. EU-politikerne diskuterer saken. Bilimportørenes Landsforening har nylig gjennomført en undersøkelse. 53 prosent av de spurte var positive til veiprising. I Norge er det særlig Venstre og KrF som nasjonalt ivrer for et slikt system.

Det mangler altså bare politisk vilje og fullfinansiert Bypakke Grenland Fase 1, før de omstridte bommene igjen kan fjernes. Senest 2025, men sannsynlig tidligere fordi det er mindre administrasjonsutgifter enn forventet.

Vi må aldri gi opp kampen mot barnefattigdom

Bufdirs rapport om at 17,2 prosent av barna i Skien lever i fattigdom er nedslående. I prosent er det bare Drammen og Oslo som er dårligere. All forskning viser at det å oppleve fattigdom i oppveksten kan bidra til dårligere utsikter som voksen. Selv om antall fattige målt etter nasjonal medianinntekt ikke har økt de senere årene, så har allikevel barnefattigdommen økt. Dette er statistikk. Opplevd fattigdom er vanskeligere å finne et objektivt mål på. Det henger blant annet sammen med gjennomsnitt inntektsnivå og levekår i nærmiljøet og muligheten for å delta i samfunnet på lik linje med andre, derfor kan det være store variasjoner fra sted til sted.

Det er særlig på to områder at vi lokalt kan bidra til å bremse utviklingen av barnefattigdom. For det første skal alle barn ha lik tilgang til utdanning, helt fra barnehagealder. Venstre og Regjeringen har innført gratis kjernetid i barnehagen for barn i lavinntektsfamilier, lokalt ønsker vi supplerende tiltak slik at økonomi ikke skal hindre at barn går i barnehage. Personlig mener jeg også at kontantstøtten er et hinder i så måte. Særlig mødre i innvandrerfamilier velger kontantstøtte fordi jobbmulighetene er dårlige. Når det gjelder SFO, går Skien Venstre inn for å konvertere deler av dagens moderasjonsordning til friplasser, noe som er mer målrettet. Alle tiltak i regi av skolen må dessuten være uten kostnad for familiene. Venstre vil samordne oppveksttiltak for å motvirke utenforskap og fange opp risikoutsatte elever. Aktivitetskort for barn fra 6 til 17 år er et slikt tiltak, som sammen med utlånsordninger kan gjøre andre tiltak overflødige. Avbøtende tiltak rokker allikevel ikke ved tallene til Bufdir, men er til stor hjelp for å unngå utenforskap og opplevd fattigdom.

For det andre må det legges til rette for at flere med «hull i CV» eller andre arbeidsutfordringer kommer i jobb. Det er bred politisk enighet om at arbeidslinja er det viktigste virkemiddelet for å bekjempe fattigdom. Det er barn som har foreldre med svak deltakelse i arbeidslivet som rammes hardest. Mye av barnefattigdommen er knyttet til innvandrerfamilier. Integrering er en lang og vanskelig prosess, men den må intensiveres med språkopplæring og arbeidstrening. Her har Skien kommune en vei å gå.

Jeg er klar over at det følger kostnader med økt innsats, og Skien Venstre vil styrke oppvekstsektoren ved å finne andre områder hvor det er mulig å spare. Barna er vår framtid og det viktigste vi investerer i.

Det må være tillatt å «drive butikk» med velferdstjenester.

Politisk retorikk blir stadig mer polarisert, også i Norge. Det er de gode mot de onde. Nye, negativt ladede ord dukker opp med jevne mellomrom, ord som spiller på folks følelser. Ord som brukes av politiske motstandere for å vinne diskusjoner. Klimafornekter, asylbaron, godhetstyranni, naver, lykkejeger, kapitalistsvin. Dette er ord som prøver å stigmatisere hele grupper og som gjør det vanskelig å komme med nyanser og motforestillinger.

Velferdsprofitør er også et slikt ord. I følge Store Norske Leksikon er en profitør en som skaffer seg uberettiget profitt (f.eks. krigsprofitør). Når hele venstresiden, fra Rødt til Ap, bruker dette ordet i flere sammenhenger, assosieres det etter hvert i folks bevissthet med all privat drift av barnehager, sykehjem og barnevern.

Det er ikke noe galt i å mene at det er problematisk å tjene penger på offentlige tjenester, og at private aktører ikke skal utfylle de offentlige på dette området. Det som er galt, og direkte usaklig, er å fremstille disse som umoralske og på grensen til å drive kriminell virksomhet.

Private aktører får ikke overføringer og kan levere negativt resultat år etter år. Men, når overskudd og utbytte blir til samlebegrepet «profitt», så er det krenkende for de som ikke ønsker noe annet enn å utføre kvalitativt gode tjenester. At store kjeder kjøper opp institusjoner, tyder det på dårlig konkurranse. Det offentlige kan bli mye bedre på å drive effektivt og med god kvalitet. Sunn konkurranse kommer, som ellers i samfunnet, forbrukerne til gode, og gjør at marginene blir mindre for de private aktørene.

Det pågår ingen privatisering av offentlige helse- og velferdstjenester. Konkurranseutsetting betyr at den offentlige oppdragsgiveren avgjør hvem som skal utføre tjenestene. Vilkårene er like, uansett. Det foregår for tiden en storstilt rekommunalisering av offentlige tjenester. I Oslo overtar kommunen driften av Manglerudhjemmet, spesialsykehjem for personer demens og alderspsykiatriske sykdommer, fra Unicare Omsorg. Sykehjemmet har egen butikk, spa og velværerom, aktivitetsrom, en liten cafe, restaurant og fotballpub. Byråd Inga Marte Torkildsen (SV) ønsker ikke private aktører i helsetjenesten og sier opp avtalen med Unicare Omsorg. Det er ikke bra når ideologi gjør hverdagen utrygg for både tjenesteyter og -mottaker.

Private aktører har både kompetanse og vilje til å bidra til sunn konkurranse og kvalitet i tjenestene. Forutsigbarhet er også viktig, og debatten burde derfor handle om hvordan vi best mulig kan organisere velferdstjenestene, med vekt på kvalitet, særlig til en stadig aldrende befolkning. I Skien trenger vi både private, ideelle og offentlige aktører for å kunne gi innbyggerne de velferdstjenestene de forventer og har krav på.