Historiske liberalere

Thomas Hobbes ( 5.4.1588 – 4.12.1679), engelsk filosof, er mest kjent for sitt livsverk «Levithan» der han søker å rettferdiggjøre staten og vise hvordan det er vår plikt å lyde den. Han gjør seg her til talsmann for eneveldet og statens ubegrensede makt. Hobbes var den første som opererte med begrepet samfunnskontrakt. 

Hobbes utmerket seg tidlig på skolen, særskilt i gresk og latinsk klassisk litteratur, og begynte å studere i Oxford i 1603. Da borgerkrigen brøt ut i 1640 var Hobbes nødt til å flykte til Frankrike, idet han var en velkjent rojalist. Thomas Hobbes sa at menneskene var egoistiske vesener som ble styrt av sine egne interesser og at naturtilstanden var en «alles kamp mot alle». 

 

John Loche (29.8.1632 – 28. 10.1704, engelsk filosof og lege. Innenfor epistemologien er Locke ansett som den første av de britiske empiristene. I forbindelse med samfunnskontraktteorien utviklet han et alternativ til Thomas Hobbes’ naturtilstand og hevdet at staten bare var legitim om den erkjente folkets samtykke, og beskyttet universelle rettigheter som liv, frihet og eiendom. Locke trodde at samtykke formet statens sosialkontrakt. Hvis staten ikke levde opp til dette, mente Locke at folket hadde rett til opprør.

Lockes idéer hadde enorm innflytelse på utviklingen av den politiske filosofien, og er viden betraktet som en av de mest innflytelsesrike opplysningstenkere og bidragsytere til liberalismen. Hans forfatterskap påvirket amerikanske revolusjonære og er gjenspeilet i den amerikanske uavhengighetserklæringen.                                                                   

Adam Smith (5.6, 1723 – 17.7.1770), skotsk filosof. Han ble allerede i løpet av sin levetid berømt som filosof, men er i dag mest kjent som det klassiske økonomifagets grunnlegger, og dermed en av grunnleggerne av moderne samfunnsøkonomi. Smith var sterkt inspirert av moralfilosofien til Francis Hutcheson og David Hume, som han traff i 1750. Hume ble etter hvert en personlig venn.

Smith publiserte i 1759 sitt filosofiske hovedverk; Moralske følelser (The Theory of the Moral Sentiments). Dette verket ble raskt oversatt til flere språk, og gjorde at Smith etablerte seg internasjonalt som en av tidens mest kjente filosofer.